Lisa Kara Fröyland

Kommunestyrerepresentant + gruppeleder for MDG + talsperson for lokallaget

Hvem er jeg?

  • Lærer i ungdomsskolen + masterstudent
  • Bakgrunn som grafisk designer
  • Tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne (2000-2002)
  • Født og oppvokst på Kinnskogen, bosatt på Thurmannskogen
  • Gift, mamma til en gutt og to jenter

INTERVJU med Lisa Kara Fröyland (høsten 2015)

image

Hvem er du?
Jeg er en lørenskauing på 40 år, oppvokst på Kinnskogen rett ved Rådhuset. Da jeg var liten, pleide jeg å leke med dokker i fontena som stod foran inngangspartiet til Rådhuset. Da man rehabiliterte området for få år siden, ble den dessverre fjernet. Nå bor jeg på Thurmannskogen med mann, tre barn, gjeterhund og kanin. Til daglig jobber jeg som lærer ved Hammer ungdomsskole. Tidligere har jeg vært ved Fjellhamar skole og Fjellsrud skole. Jeg er nok over middels opptatt av språk, og studerer også språk og utdanningsvitenskap på masternivå på fritida. Før jeg utdannet meg til lærer, jobbet jeg med grafisk design, og jeg er fremdeles glad i å være digitalt kreativ. Underviser derfor også i mediefag.

 

 

Hvorfor bor du i Lørenskog?

Lørenskog har en super beliggenhet rett ved hovedstaden, og dermed også kun en båttur unna resten av Europa. Kommunen har den enestående kombinasjonen av bevart natur og urbant liv som gjør at man kan kombinere flere interesser og behov innenfor et lite areal. Det er korte avstander til alt her i Lørenskog, og for meg som har valgt å ikke har førerkort for bil, så kommer jeg meg kjapt rundt på sykkel. Det samme gjør barna mine.

Jeg bor på Thurmannskogen, og herifra er veien kort både til Oslo og andre veien til Strømmen og Lillestrøm. Samtidig har jeg Losby, Mariholtet og marka for øvrig å trekke ut i når jeg måtte ønske det.

 

Hva er dine hjertesaker?
Jeg er født og oppvokst i Lørenskog. Sjøl om jeg har bodd noen år utenfor kommunen mens jeg var i 20-åra, har jeg alltid fulgt med på utviklinga.
Rett før jeg begynte i 1.klasse på Solheim skole, ble bygda delt av en motorvei. Rett før jeg skulle begynne på Kjenn skole, fikk man Maxi, Metro og Triaden som store sentra i kommunen.
Kuene på Benterud-jordet forsvant. Allemannsretten ble utfordret gjennom 18-hulls og 9-hulls golfbaner på Losby. Det svinedyre Lørenskog hus ble bygget. For meg har det vært smertefullt å se at Lørenskog synes å ha blitt styrt etter tilfeldighetsprinsippet, uten noen overordnet visjon for framtida. Jeg er opptatt av at Lørenskog i 2115 skal være like godt å bo i som i 2015, og helst bedre med fokus på ren luft, tid til hverandre i hverdagen og gode løsninger for transport, helse og utdanning innad i kommunen.

 

Hvordan har det seg at du havnet i Miljøpartiet De Grønne?

Det var i 1989. Jeg gikk på ungdomsskolen, hørte om Sting og indianerhøvdingen Raoni som snakket om regnskogen i Amazonas i Brasil, at det hogges og brennes enorme arealer hvert år og at uvurderlige dyrearter, insekter, planter og lokale økosystemer i regnskogen ble utslettet som følge av det. Det var mye fokus på dette med at medisinplanter forsvant, at insektarter ble utryddet, og jeg husker at den første resonnerende stilen jeg skrev da jeg begynte på Lørenskog videregående, var om regnskogen og miljøtrusselen. Jeg var så engasjert i saken at jeg skrev 13 sider.
På denne tida hørte jeg om det relativt nystartede partiet Miljøpartiet De Grønne, som hadde et aktivt Oslo-lag, og jeg tok kontakt. Men det var først da jeg var 19-20 år at jeg engasjerte meg i partipolitikken i forbindelse med at jeg flyttet til Oslo og ble statsvitenskap-student på Blindern. I mange år var jeg talsperson for lokallaget, og i perioden 2000-2002 var jeg en av to nasjonale talspersoner for Miljøpartiet De Grønne. På den tida var ikke de grønne vindene vi har i dag like framtredende. Fokuset i samfunnet var på helt andre ting, og jeg husker vi lå på omtrent 1/2 prosents oppslutning ved et lokalvalg i hovedstaden. At man i dag har ca. 11 prosent på enkelte målinger, er en stor kontrast til dengang. Men det har bare gitt ny næring til det jeg alltid har ment: At alle partier som stiller til valg bør få lik offentlig mulighet til å presentere seg for velgerne, og så får det være opp til velgerne å avgjøre hvem de ønsker skal representere dem lokalt eller nasjonalt. Jeg har ingen sans for at enkelte medier foretrekker å øke underholdningsverdien på valgdebattene ved å bygge opp til et sirkus med kun en håndfull aktører, i redsel for at velgerne ikke skal klare å henge med dersom det blir for mange. Det er å undervurdere  velgerne.

 

Så snart Miljøpartiet De Grønne begynte å bli invitert til mediedebatter, fikk velgerne muligheten til å bli kjent med grønn politikk på alle plan, og dermed fikk vi også plass i den reelle demokratiske konkurransen om velgernes tillit.

 

Miljøpartiet De Grønne har også blitt veldig godt mottatt av velgerne i Lørenskog. Som nykommere i lokalpolitikken har vi ingen svin på skogen, og vi evner å tenke nytt der de andre partiene er opphengt i kjepphester og politiske spill. Jeg tror vi skal få en god posisjon i kommunestyret midt mellom rød og blå blokk, der vi fra sak til sak kan trekke fram det beste fra de andre partiene og gå gjennomført grønn politikk både på helse og omsorg, skole og barnehage, samferdsel og transport, og utbygging og infrastruktur, for å nevne noen områder.

 

MINE HJERTESAKER AKKURAT NÅ

  • At Lørenskogs befolkning skal få tilgang til helsefremmende mat, uansett om det er på SFO, på sykehjem, i barnehagen eller i butikken.
  • At Lørenskogs befolkning skal få puste i ikke-forurenset luft, enten man er astmatiker, har kols eller andre luftveisplager, eller har friske lunger.
  • At Lørenskogs befolkning skal ha et godt utdanningstilbud, uansett hvilken aldersgruppe man tilhører
  • At Lørenskogs dyr, både husdyrene og de ville dyrene, skal kunne ha et godt liv i pakt med sine naturlige behov.