Ernst-Modest Herdieckerhoff

Kommunestyrerepresentant + varaordfører

Hvem er jeg?

  • Prest i Skårer menighet fram til inntreden i varaordfører-stillinga
  • Gift, pappa til to
  • Opprinnelig fra Tyskland
  • Bosatt på Løken

INTERVJU med Ernst-Modest Herdieckerhoff

 

Hvem er du?

 

Jeg er 51 år og kommer opprinnelig fra Tyskland. Hvorfra nøyaktig er litt vanskelig å si, for vi flyttet en del da jeg var barn og ungdom, men vi holdt oss i Vest-Tyskland. Etter videregående skole begynte jeg å studere teologi. En av hovedgrunnene for at jeg valgte akkurat denne utdanningen, var min interesse for arbeid med fred, rettferdighet og bevaring av skaperverket. Under et studieår i Norge ble jeg kjent med Eli Marie, en jente fra Fjellhamar. Vi har vært gift i 24 år og har to barn. Tidligere har jeg vært prest i Stadthagen (Tyskland) og Tromsø, og i mer enn 13 år har jeg nå hatt en prestestilling i Skårer kirke i Lørenskog.

 

Jeg er glad i musikk, spiller selv valthorn og liker å synge sammen med andre. Ellers er jeg nok over gjennomsnittet kulturinteressert. Som prest har det alltid vært viktig for meg å skape åpne og inkluderende miljøer der det er rom for alle, uansett bakgrunn, tradisjon, alder, funksjonsnivå eller interesser.

 

 

 

Hvorfor bor du i Lørenskog?

Det er kanskje litt til tilfeldig hvor man havner med det yrket jeg har. Men da det i 2001 ble lyst ut en stilling i hjemkommunen til Eli Marie, klarte jeg ikke å la være å søke. Og så var det jeg som ble tilsatt. Det er jeg fremdeles glad for, for med årene har jeg blitt mer og mer glad i kommunen vår og menneskene her. Lørenskog har en for oss optimal beliggenhet mellom hovedstaden og dens kulturtilbud og marka som vi også er glad i. Sopptur i skogen, sykkeltur til Mariholtet eller badetur til Mønevann eller Fløyta er fremdeles ikke å forakte. Fra og med oktober bor vi i Blåstjerneveien på Finstadjordet.

 

 

Hva er dine hjertesaker?

Eksos i lungene, ikke bra for ungene!

Lørenskog holder på å bli kvalt av gjennomgangs- og annen yrkestrafikk. Fra mitt kontor på Lørenskog Hus ser jeg rett ned på riksvei 159, og jeg legger merke til hvor mye eksos som daglig blåses på barna våre på Solheim, Kjenn og Mailand skoler. Og samtidig over Lørenskog sentrum samt de som bor der. Det er ikke sunt for noen. Det eneste tiltaket som virkelig vil avhjelpe situasjonen er Ahus/Romeriksbanen fra Oslo via Ahus til Lillestrøm og Kjeller.

 

Trygge gang- og sykkelveier til skolene og langs veiene.
Gode bo- og levevilkår for alle.

I Lørenskog opplever vi en sterk utbygging. Vi er nødt til å bygge tettere i fremtiden, men det har gått for fort og blitt for tett, samtidig som infrastrukturen ikke har fulgt med. Skolene har blitt for små, lærerne for få. Fritidstilbudene er mange, men de er tilpasset et befolkningstall som er mye mindre. Mellom de nyere blokkene er det lite grønt og ikke mye rom for rekreasjon. Jeg ønsker utemiljøer med lekeplasser, fotballøkker, grillplasser midt mellom bebyggelsen.

 

Parker som innbyr til fellesskap og møteplasser der ikke bare kjøpesentre setter agenda.
Jeg ønsker å stille tydelig krav til utbyggere og handelsstanden slik at vi får fora der en kan samles uten å bli tvunget til å shoppe.

Tiltak mot ensomhet blant kommunens innbyggere står også mitt hjerte nær.

Nei til nedbygging av matjord i Lørenskog, ja til skolehager, grønne tak og solcellepanel

 

Hvordan har det seg at du havnet i Miljøpartiet De Grønne?

 

Jeg har vært politisk aktiv i ungdomstiden mellom 1980 og 84. Sluttet med det i løpet av studietiden, men skjønte etter hvert at Norge henger langt etter når det gjelder miljøvern. Den norske blokkpolitikken har ført til at miljøpolitikk alt for ofte har blitt ofret under politiske forhandlinger. Det ønsket jeg å noe med, og derfor meldte jeg meg inn i Miljøpartiet De Grønne for tre år siden. Miljøpartiet De Grønne kommer med nye ideer, og det kan oppleves truende for noen. Men vi er villige til å snakke med alle partier. I samtaler er vi ute etter de gode praktiske løsninger som vil føre oss til en mer naturvennlig og bærekraftig kommune. Hva vi får gjennom er jo ikke minst avhengig av valgresultatet, men jeg kan allerede nå love at det heretter ikke vil komme ett politisk vedtak i kommunen der de økologiske konsekvensene ikke er gjennomtenkt.

Ingen politiker skal i etterkant kunne si:
”Beklager, men det visste vi ikke den gangen vi sa ja”!

 

Ellers vil jeg gjerne sitere vår 4. kandidat, Snorre.

Jeg kunne ikke ha formulert det bedre:

Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for at Lørenskogs økologiske fotavtrykk blir minst mulig slik at Norge og verden kan nå sine mål om å redusere rovdriften på miljøet vi er en del av.