I min første fireårsperiode som kommunestyrepolitiker i Lørenskog har jeg forsøkt å fremme interesse blant mine medpolitikere for å lage en ensomhetsplan for Lørenskog. Noen har klappet og støttet «en plan for å få gamle mennesker ut av ensomheten», men de har ikke sett behovet for å se utover et samfunnssegment som tross alt har fått litt oppmerksomhet og dessuten også inkludere skoleelever, studenter, småbarnsforeldre, enslige voksne – ja, ALLE ensomme i samfunnet! I en tid da vi er mange som føler vi er gift med en mobiltelefon som det henger fast en mann i, eller vennskap baserer seg på kjappe snap’er eller oppdateringer på insta, så er den menneskelige kontakten kommet i annen rekke. Kan vi ikke alle se at dette ikke er optimalt?

 

Lørenskog trenger en ensomhetsplan. En aldersuavhengig, kjønnsuavhengig, i det hele tatt kategoriuavhengig ensomhetsplan. Teknologien er kommet for å bli, og det blir ikke færre skjermer med årene. Vi må tenke på hvordan vi kan supplere og kompensere i samfunnet, for å forebygge ensomhet og for å forebygge psykiske problemer. Å jobbe mot ensomheten er å jobbe for folkehelsa. Å jobbe for folkehelsa er lønnsomt både i et mikroperspektiv og i et makroperspektiv. Så hva stopper oss? La dette være en stående oppfordring til påtroppende medpolitikere i det nye kommunestyret i Lørenskog for perioden 2019-2023.

(Avisinnlegg skrevet av MDGs gruppeleder i kommunestyret Lisa Kara Fröyland)