For å komme til med store anleggsmaskiner i skogen og drive stortstilt hogst på et større område, har Losby bruk søkt om å få bygge 4 km vei gjennom et sårbart skogsområde som utgjør en del av Østmarka i Lørenskog mot Oslo.
Les mer om MDGs naturvern-politikk HER:
Stort engasjement mot Losby bruks ønske om nytt veianlegg i Østmarka
Her er Lørenskog MDGs første oppslag om naturinngrepet i Østmarka i mediene (2022):
Nettavisen & Romerikes blad 1.10.2022
HVORFOR TA VARE PÅ SKOGEN?
(MDG Lørenskog sin redegjørelse for hva som står på spill i saken om å la Losby bruk få lov å gjøre sine omstridte inngrep i Marka)
Hva er skog?
Det er lett å forstå skog som «flere trær som står sammen». Men er det en definisjon som yter skogen rettferdighet? Svaret på det retoriske spørsmålet er naturligvis nei. For å vite hvordan en skog ser ut, hvordan den føles, hvordan den lukter og kjennes ut, hvordan den høres ut, og hva slags flora og fauna som naturlig finner et hjem i skogen, man må ha tilgang på skog – oppleve skog.
Likevel, forvirrende nok er skog også noe vi ikke ser. Det betyr ikke at vi fremdeles har skog når vi har hogget den. Det betyr at skogen er så mye mer enn bare trærne som utgjør rammene for den. Skogen er summen av alt som lever i den. Mye av dette er så smått at vi ikke oppfatter det i det store bildet, eller det utgjør en underjordisk verden vi ikke nødvendigvis har innsyn i. Soppen og trærne ser vi foran oss, men mycelet og de symbiotiske prosessene mellom sopp og tre, ser vi ikke. Disse usynlige prosessene fører til at treet får hjelp av soppen til å få tilgang på vann og næring, mens soppen til gjengjeld får nyte godt av sukker fra treets fotosyntese. Nettverket av trerøtter og sopprøtter binder sammen karbon under bakken, som er en god ting.
Når hogstmaskinene sendes inn i skogen for å realisere tømmerverdien for den som disponerer arealet, er det ikke bare store inngrep i skogens visuelle uttrykk vi snakker om som konsekvens. I høyeste grad er det også underjordiske konsekvenser. Skogsdrift påvirker mangfoldet i skogene, karbonlagringa og økosystemene. Flathogst bryter forbindelsene mellom sopp og tre, svekker mangfoldet i fauna og flora, saboterer karbonlagringa og sprenger økosystemene.
Altså. Politikk er å ha ansvar for helheten, å se langt fram i tid for å forhindre et veivalg som medfører uønskede konsekvenser, og generelt ha i bakhodet at alt henger sammen med alt. Flathogst har negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet. Ny vegetasjon vil riktignok over tiår finne sin plass der trærne tidligere stod, dersom området får utvikle seg uforstyrret. MEN: Biologenes studier viser at det ikke er det samme å finne i ny skog som i gammel skog. Skogen vokser opp over år, men den nye skogen blir en annen type skog med andre livsformer og prosesser over og under jorda. Skogen tappes for de opprinnelige elementene, og fravær av vegetasjon fører til en mye større avrenning av stoffer som nitrogen, som igjen finner veien til vassdrag og påvirker vannkvaliteten negativt, med de følgene det har for livet under vannflata.
I tillegg er det slik at flathogst påvirker kommunens klimamålsetting. Skogen lagrer karbon i bakken. Uten trær, ingen karbonfangst fra skogen. Uten trær, tørker skogbunnen ut, og skogbunnen slipper CO2 til atmosfæren.
To andre fakta må også være med i det store bildet:
◾️De første tjue årene i en ny skogs liv vil karbonbindinga være minimal.
◾️Gammel skog lagrer mye karbon under jorda, og blandingsskog har større karbonopptak enn plantet monokulturskog.
Dette sett under ett, tilsier at vi med de ambisiøse klimamålene vi har satt oss, både menneskeheten på global basis og Lørenskog kommune på lokalt nivå, så har vi ikke råd til å vente på at ny skog skal vokse opp før den kan gjøre jobben til skogen som allerede per i dag hjelper oss med karbonbinding. Derfor må vi nødvendigvis konstatere at det enkleste er det beste: Vi bør unngå flathogst.
