Miljøpartiet De Grønne økte sin oppslutning fra forrige stortingsvalget med 0,4 prosentpoeng og endte på 3,2 % av stemmene.
Fra før hadde partiet Rasmus Hansson inne på direktemandat fra Oslo, og partiet beholdt direktemandatet fra hovedstaden, og denne gangen var det partiets andre nasjonale talsperson, Une Aina Bastholm, som fikk mandatet. Hansson stilte i år fra sitt hjemfylke Akershus, og fikk ikke stor nok oppslutning til å komme inn direkte fra dette fylket. Hadde partiet kommet over sperregrensa på 4 %, ville både Rasmus Hansson og 6-7 andre grønne fra ulike fylker ha kommet inn på Stortinget. Marginene var ikke helt på partiets side, men i et valg der mange «stemte taktisk», er det godt å se at partiet gikk fram og gjorde et godt valg – sitt beste noensinne.

Valgsystemet i Norge er lagt opp slik at de 169 stortingsplassene fordeles ut fra både oppslutning i fylkene og oppslutning på landsbasis. Utjevningsmandater skal bidra til at partier som har 4,0% eller mer av stemmene blir med i kampen om mandater som skal virke utjevnende i fordelingen mellom partiene. Disse mandatene går som oftest til de mindre partiene for å bøte på at de store partiene rasker med seg forholdsmessig mange mandater opp mot antallet stemmer de får. Det er 19 utjevningsmandater – en for hvert fylke. Slik grafikken nedenfor viser, gir dette systemet seg utslag i at det å akkurat ikke nå sperregrensa, dessverre medfører at man får dårligere forholdstall i forhold til de andre partiene. Eksempelvis hadde MDG hele 91.546 velgere bak sin ene stortingsplass, mens et parti som Krf, som bare såvidt klarte sperregrensa, hadde bare 15.119 velgere bak hver av sine 8 stortingsplasser.