I år hadde Lørenskog kommune et regnbuebanner hengende på fasaden av rådhuset under den offisielle pride-uka. Lørenskog ønsker å signalisere til befolkningen på tydeligst mulig vis at det er lov å elske den man vil. At vi alle er forskjellige, og at det er helt greit.
Trist nok er det stadig dem som reagerer med sinne når de ser at Lørenskog så tydelig støtter all slags kjærlighet. Man kan undres på hva dette sinnet bunner i. Psykologer peker på at det bestående og kjente er så mye tryggere enn det ukjente, og at dersom man ikke kjenner noen som definerer seg utenfor A4-malen for kjønn, for kjærlighet, for familie, så er veien til motstand mot dette nye kortere enn veien til aksept og toleranse.
Mange mennesker i verden har det vondt. Det er nok av krig og ufred om ikke vi skal krangle om kjærligheten også. Dessverre er det mange unge og sårbare mennesker i Lørenskog som sliter psykisk fordi de ikke føler seg «som alle andre». Når de rundt seg hører negative slengbemerkninger til at Lørenskog rådhus har vist standpunkt til støtte for pride-bevegelsen, legges ytterligere tyngde til deres unge skuldre. Noen bryter sammen under presset av forventninger og sneversynthet. Som samfunn har vi et ansvar for å ta vare på alle og enhver. I Lørenskog har vi mer enn 41.000 unike, flotte innbyggere. I pride-uka feirer vi dem alle. Vi feirer retten til å være seg sjøl. Retten til å elske og bli elsket. I 2020 burde denne retten for alle være helt naturlig.
Lisa Kara Fröyland
Gruppeleder MDG, Lørenskog kommunestyre
(På trykk i Romerikes blad, papirutgaven, 7.juli 2020)
