Dette er en rapport som settes sammen og legges fram for kommunestyret én gang hver fireårsperiode. Folkehelsegruppa i kommunen, som har jobbet fram rapporten, trekker fram 4 satsningsområder der politikerne kan sette inn tiltak som vil utgjøre en forskjell.

1.Fysisk aktivitet
2.Sosial ulikhet i helse
3.Psykisk helse og livskvalitet
4.Kosthold

Ett felt som toucher innenfor hver og en av disse fire hovedområdene, er overvekt. Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort problem i Lørenskog. Folkehelseoversikten for Lørenskog slår fast at hele 38 prosent av kommunens innbyggere regnes som overvektige, og 14 prosent defineres innenfor fedme-kategorien. Når vi samtidig vet at UNDER halvparten av kommunens innbyggere rører på seg 30 minutter eller mer per dag, snakker vi om et lokalsamfunn som har fått et stillesittende preg over seg.

Fra den forrige folkehelseundersøkelsen i 2015 og fram til denne, er det slått fast en negativ utvikling på flere av parametrene man opererer med. Mange flere enn Miljøpartiet De Grønne burde være bekymra, men ingen av de andre partiene tok ordet i kommunestyret.

Det er vanskelig å snu en trend, men administrasjonen og kommunen utad har vist en offensivitet med å prøve få hele kommunen til å GÅ mer og SYKLE mer på de korte strekningene, når man for eksempel skal benytte seg av fasilitetene og tjenestene her i kommunen. Så jeg føler at vi i kommunen allerede har tatt noen grep. Men det er en møysommelig prosess å endre folks vaner. Eller uvaner.

Men, nå har det seg jo sånn at i løpet av noen uker med koronavirus og karantene, så har det vært en gledelig oppblomstring av familiegrupper som går tur i skog og mark og gatelangs. Mange har kasta seg på sykkelen for å komme seg på jobb i stedet for å ta kollektivt, eller for å ligge i hengekøyer i Marka. Mange har sågar skaffa seg hund, som på den ene sida er en strålende unnskyldning for å bruke beina til det de er ment for, hele tre ganger daglig, og på den andre sida kan være et litt ekstremt skritt å gå til for motivasjon til å komme seg ut. – Og på det verste har vel også mange lokale selskapshunder vært farlig nær trøtthetsbrudd i alle de fire små beina – på grunn av familiens store iver etter å komme seg ut under koronakarantenetida.

Når det er sagt, har nok karantenetida gitt mange en økt sjølinnsikt på behovet for å komme seg ut og i bevegelse. Det er når man ikke får lov, at man absolutt vil. Sånn er det jo på mange områder.

Å bedrive omvendt psykologi av det slaget, er nok allikevel ikke å anbefale som tiltak mot inaktivitet i hverdagen. Men jeg er glad for at kommunen har et både miljømessig og helsemessig fokus på mobilitet, og at administrasjonen drar i gang både aksjoner og aktiviteter for å bidra til å snu stillesittings-trenden.

Vi politikere er heller ikke ferdig med den jobben som må gjøres for å snu trenden, med det VI kan gjøre av tilrettelegging, – men vi kan ha det i bakhodet i alt vi vedtar som innvirker på muligheter og motivasjon.

Vi har alle godt av å bevege oss mer – og jeg er stolt av den jobben Miljøpartiet De Grønne gjør for å tilrettelegge for det best mulige lokalmiljøet for lek, bevegelse, rekreasjon og gledesfylt egentransport via føttene. I et folkehelseperspektiv er det veien … å GÅ.

Lisa Kara Fröyland
Gruppeleder MDG,
Lørenskog kommunestyre