-Som politikere skal vi tenke helhetlig og visjonært og høre mange interesser, påpekte gruppeleder Lisa Fröyland fra Miljøpartiet De Grønne på talerstolen, da Arbeiderpartiet hadde holdt et flammende innlegg om at rulleskimiljøet i Lørenskog gjerne ville ha en asfaltert treningsvei over Hanaborgåsen.

Videre poengterte Fröyland at det er bred forståelse av og aksept for hva som er intensjonen med Markaloven – og at en bred asfaltvei med tilhørende skogfjerning på begge sider for å få plass til anleggsmaskiner og lyssetting, ville være en klar uthuling av lovverket.
-Markaloven er der for å sikre et naturmangfold for åra vi har foran oss også, minnet Fröyland sine meddebattanter om.

Miljøpartiet De Grønne uttrykte samtidig sterk uenighet i at naturen må «tilrettelegges» for å kunne brukes av befolkningen.
-Naturen skal ikke måtte asfalteres og prepareres for å kunne nytes!

Arbeiderpartiets hoveddebattant i saken uttalte fra talerstolen at «Vi mangler noen idrettsanlegg i Lørenskog» og hørte ikke selv hvordan ironien i utsagnet slo beina under det. Det er tross alt en gjengs oppfatning i bygda vår at vi har god dekning i sportslig bredde og spesialhaller. Miljøpartiet De Grønne parerte dette rulleskianlegg-argumentet på følgende måte:

-Det er mye som er kjekt å ha, men vi kan ikke få alt vi peker på i godtebutikken. Som politikere må være så ansvarlige at vi sier til forkjemperne for rulleskianlegg på Hanaborgåsen at vi ønsker å holde godtebutikken inntakt. Vi ønsker at Hanaborgåsen skal være der for Lørenskogs innbyggere og dyreliv også for framtidige generasjoner. Hanaborgåsen er en perle og bør ikke nedbygges med asfalt og hogst.