Folkehelseoversikten for 2024–2027, oppdatert per mars 2026, viser tilstanden til den gjennomsnittlige lørenskauing, og hvordan det faktisk er å leve i Lørenskog i dag. Rapporten gir oss NOE å være stolte av, men også noen bekymringer.

Det er flott

• At så mange som 3 av 4 innbyggere sier at de har GOD eller SVÆRT GOD helse.
• At nesten 8 av 10 sier at de har mennesker rundt seg de kan stole på dersom de får problemer.
• At mer enn 9 av 10 oppgir at de har god tilgang til kulturtilbud og natur- og friluftsområder.

Det forteller oss at Lørenskog fortsatt er en kommune med store ressurser, sterke fellesskap og mange gode liv.

Men rapporten viser samtidig noen tydelige varsellamper. Den ene er at  forskjellene i Lørenskog ser ut til å vokse – både mellom mennesker og mellom boområder.

Vi kan se det i boligpolitikken.

MER enn 9 av 10 nybygde boenheter i Lørenskog i fjor var leiligheter i blokk.
Gjennomsnittsstørrelsen på nye blokkleiligheter her i kommunen er nå nede i 58 kvadratmeter.  

• Samtidig viser rapporten at MER enn 1 av 4 barn i Lørenskog bor trangt.  
• For barn med innvandrerbakgrunn er tallene enda høyere. Over halvparten av førstegenerasjonsinnvandrerbarn bor trangt.
• Det betyr at mange barn i kommunen vår vokser opp uten plass til lekser, ro eller venner på besøk.
• Rapporten viser også at 907 barn i Lørenskog lever i familier med vedvarende lavinntekt. I enkelte boområder gjelder dette nesten halvparten av barna.

Dette er ikke bare statistikk. Dette er barn som går i barnehagene og skolene våre hver eneste dag.

En annen bekymring i Lørenskog er den store graden av manglende fysisk aktivitet blant unge, vurdert opp mot de nasjonale retningslinjene for folkehelsa.
Det er også en tankevekker med den vedvarende høye etterspørselen etter psykisk helsehjelp for barn og unge etter korona. 

Så ser vi det i ungdommenes opplevelse av nærmiljøet.

Rapporten sier rett ut at ungdom i Lørenskog føler seg mindre trygge i nærmiljøet enn ungdom ellers i landet.  Det bør vi ta på største alvor.

• For trygghet handler om møteplasser.
• Om voksne til stede.
• Om idrett, kultur og fritidstilbud.
• Om grønne områder og nærmiljøer hvor mennesker faktisk møtes.
• Om vårt FELLES ANSVAR for hverandre.

Og så må vi snakke om lufta vi puster i:

Rapporten peker på høye nivåer av svevestøv langs RV159, blant annet ved Solheim skole.
Den sier også at situasjonen kan bli betydelig verre fram mot 2030 dersom det ikke settes inn tiltak.
Samtidig har antall boliger utsatt for støy blitt mer enn 3-dobla på bare 10 år.  

Det betyr at folkehelse ikke bare handler om helsetjenester. Det handler om hvordan vi planlegger kommunen vår. 

For Ordfører: ALT ER HELSEPOLITIKK. Og helsepolitikk er ALT.

Det er hva denne rapporten minner oss politikere på.